+4797787431

©2019 by Tomas Jevne. Proudly created with Wix.com

Søk
  • Tomas Jevne

Byutvikling er mer enn nytt kulturhus



Jeg har gjort meg noen tanker om byutvikling. Det første som slår meg er at det mest skrikende behovet i det bynære Gjøvik i dag er rimelige boliger for folk som vil bo her, men at det i all hovedsak bygges ferdig gentrifiserte leilighetskomplekser med ganske forutsigbar effekt med tanke på hvem som blir boende der. Det er ikke førstegangskjøpere, de unge, de som kanskje er de mest sannsynlige konsumentene av kulturopplevelser av ymse slag og som virker å være de mest sannsynlige til å skape nye kulturuttrykk.


Grünerløkka ble ikke det mest demoniserte stedet i rikspressen over natta av at noen utbyggere bestemte at det skulle være vegansk, fullt av hipstere med egenheklede beltespenner og elsykkelentusiaster, men fordi det var billig, rart, stygt og tilgjengelig en gang på tidlig 90-tall. Det tiltrakk seg folk som skulle etablere seg. Og de etablerte seg fordi det var studietilbud og jobber i Oslo. Litt som det er i Gjøvik i dag. Folk er det viktigste. Alltid.


Så må vi faktisk "tenke på onga". Først og fremst at det skal legges til rette for at folk vil ha barn i Gjøvik og ikke må selge dem ut i hvitt slaveri for å få råd til å bo her. Tilgang på bolig til overkommelig pris i rimelig avstand til tjenester og arbeid er kanskje det viktigste byutviklingsgrepet som kan gjøres. Kulturhus, ja, det er viktig, det også. Fordi kulturuttrykk er historiene om hvem vi er her og nå. Jeg har en "alle skal med"-holdning og at det må være bredt, vidt og med så lav terskel at absolutt ingen skal kjenne seg ekskludert. Vil du sitere egenkomponerte dikt i binærkode mens du står på rulleskøyter i tradisjonelt kostyme? Fint. Det er det plass til. Så kan jeg heller være gretten gammel gubbe når resultatet vises.


Antakeligvis må det være et kompromiss mellom Mammon og Athene, mellom børs og katedral, mellom makramé og mellomlegg, mellom idealisme og driftsmessig lønnsomhet. Jeg tror også, helt personlig, at kjempestore tanker gir veldig stor risiko, og at det er vesentlig å knytte et kulturhus til der folk allerede er. Den såkalte Shell-tomta er nær kollektivtilbud, nær en bykjerne som ikke tar skade av mer vitalisering og


Det aller mest positive med engasjementet rundt byutvikling og kulturhus er nettopp engasjementet. Det gir meg håp om at flere også vil engasjere seg i lokalsamfunnet gjennom organisasjoner og politikk, for den beste motgiften mot demagogi og maktesløshet er å møte andre, utveksle meninger, finne løsninger, formulere tanker som blir til forslag, som igjen kan bli vedtak.


Folkestyret kan ikke tas for gitt, og det kan ikke bare overlates "til andre". Det blir både bedre og viktigere av din deltakelse. Og innbyggere som blir med i egne lokalsamfunn får etter all sannsynlighet bedre livskvalitet og opplever en større grad av påvirkning, uavhengig av gjennomslagskraft.


Byutvikling handler ikke bare om kulturhus, om gågate, lavutslippsoner, parkeringsplasser og butikkdød. Det handler om bydeler. Om huskestativ og sandkasser. Om grønne lunger og turstier. Om å være aktiv og engasjert i eget nærmiljø. Det handler egentlig om hvordan vi ønsker å omgås hverandre.

5 visninger