Skriv til meg: tomas@tomasjevne.no

Blomster
Hva? Ikke fantastisk sommer? En strålende ferie? Ikke en gang solfylt og deilig sommer? Nei. Ikke denne gangen. Jeg vil slå et slag for å være nedpå og nøktern i språkbruken. Det er nemlig nok fantastiske, supre og unike greier der ute.

Å kommunisere mot et marked dreier seg om to ting; overbevise noen om å kjøpe produktet ditt og å gjøre dem oppmerksomme på at du finnes. Da gjelder det å skille seg ut. Mange velger å gå den unike superlativsveien.

Et fantastisk produkt fra en helt unik produsent. Spekepølse laget på tradisjoner med helt unik smak. Et vaskemiddel med patentert virkning fra en leverandør som virkelig tar miljøet på alvor.

Skill deg for all del ut. Vær unik. Men ikke bare si at du er det. Vis det.

I et marked der alle er unike, og varene og tjenestene er mer eller mindre helt like og stort sett koster det samme, er det å påstå at tjenesten er fantastisk og unik veien å gå? Eller er det å være annerledes det som kan hjelpe deg?

Inflasjonen i superlativer og at det ordinære hausses opp til å være både unikt og fantastisk er ikke ny. Det er bare det at det er så mye av den at superlativene mister sin mening. Vi har ikke igjen dekkende ord når de trengs. Og det samme gjelder de negativt ladede ordene, særlig ordet krise. Vi som har opplevd keeperkrise, smørkrise, oljekrise, finanskrise og fimbulsnøvinteren 2018 greier ikke helt å se for oss hvilket ord som kunne dekke for eksempel et utbrudd av svartedauen eller en komet med kurs for Stortorget. Markedsførerne og journalistene har brukt opp ordene.

Ærlighet

Antakeligvis er vi ikke modne for en markedsføring der produsenten forteller at «vår vare er like bra som konkurrentenes, koster omtrent den samme, og skiller seg ikke vesentlig fra den, så kjøp den, du» med mindre produsenten selv har en egenart.

Stormberg er gjerne eksempelet jeg velger dersom jeg skal trekke fram noen som er flinke til å skille seg ut.

Stormberg opererer i et marked der Fjällreven og Bergans, Berghaus, Lundhags og en haug andre er godt etablerte, dyre merker. Likevel har Stormberg klart seg. De er ærlige på at de produserer klærne i Kina og at det er et kostnadsspørsmål. Kanskje er de ikke like fantastiske som Fjällrevens heller. Men Stormberg ansetter folk med bakgrunn som rusavhengige, folk som har falt utenfor. Det bygger Stormberg tillit hos oss kjøpere med.

Har du hørt om «Nordens Paris»? Det er Tromsø. «Nordens Venezia» er Stockholm. Ikke til forkleinelse for noen av dem, men sammenlikningen er ikke spesielt presis, og begge byene står svært godt på egne bein. Sammenlikningen gir lite verdi. Likevel, vi elsker metaforer. Og hvorfor ikke? Metaforer forenkler forståelsen og skaper gjenkjennelse. Som didaktisk grep kan det være veldig godt, dersom det er presist.

Å være ærlig betyr ikke nødvendigvis at du skal fortelle alt. Heller at du skal unngå glansbildet. For glansbildet, idealtypen, den tror ingen på. Ikke nå lenger.

Gi heller folk et innblikk i hvem du egentlig er.

Sympati

Hva vil egentlig folk vite om deg? Og med deg mener jeg selskapet ditt, virksomheten, arbeidsplassen, det du driver med. Jo, om det er verdt å besøke deg og betale for det du selger. Og om du er ålreit. Rett og slett.

Å være sympatisk er nesten utelukkende positivt. Spørsmålet er hvordan en blir det, sånn helt uten videre. Det hjelper å snakke med dialekt, i alle fall.

Sympati og engasjement kommer gjennom åpenhet og det å være generelt trivelig. Ingen bryr seg egentlig om hvor mange ingeniører du har ansatt eller hvor mye skatt som virksomheten bidrar med om du ikke også støtter det lokale idrettslaget og viser engasjement for lokalmiljøet. Det er ganske selvsagt. Likevel er ikke det nok for å bli sympatisk.

Kan du være en sympatisk finansfyrste? Antakeligvis ikke. Sannsynligvis har du så mye penger og nok kunder likevel at det er helt irrelevant om du er sympatisk. Men skal du inn i et marked der det er små marginer og det å kunne ha en positiv egenart en styrke.

Den kan du bygge med åpenhet og ærlighet.

Å innrømme svakhet, og innrømme at ikke alt går som planlagt skaper gjenkjennelse og gjør deg og virksomheten din menneskelig.

For la oss være realistiske, ikke alle satsinger blir gull. Det blir en hel del granbar også. Godt er det, vil jeg si. Å feile er menneskelig. Å innrømme feil, det skaper sympati. Her er det noen som tør å si at de tok feil.

Veldig få gjør det. Nettopp derfor er det å innrømme feil det som kan få deg til å skille deg ut. Ved å innrømme feil engasjerer du også andre. Dersom alt går på skinner, da er det jo ikke noe å bry seg med deg for. Har du en utfordring, derimot, da lever vi oss inn i situasjonen.

Det er konflikten og hindringene som er spennende. Hvordan du løser dem.

Ingen hadde giddet å se «Ringenes Herre» om det var Frodo-går-uhindret-til-Mordor-minutt-for-minutt. Ikke en gang i sommerferien.

 

Ha en grei sommer, da!

 

 

Add Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *